There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Leserspørsmål

Leserspørsmål


LeserspørsmålSpørsmål: Er det riktig å skrive feil eller feile tall?

Svar: Ordet feil er i utgangspunktet et substantiv siden det finnes i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form:

en feil – feilen – flere feil – alle feila el. feilene

I ordbøkene står det at feil også kan være adverb («Han gjorde det feil») og ubøyd adjektiv («Han trakk feil konklusjon»). Men etter former av verbene være og bli har ikke adjektivet feil den bøyningen som normale adjektiv har. Det må for eksempel hete at Størrelsen var riktig og Størrelsene var riktige, men at Størrelsen var feil og Størrelsene var feil.

Formen feile finnes altså ikke i bøyningen av dette adjektivet, og derfor er det ikke korrekt å skrive feile tall. Bruker man feil som adjektiv, må det hete feil tall, men det er uansett bedre å skrive gale, uriktige eller ukorrekte tall.

***

Spørsmål: Kan dere forklare meg opprinnelsen til uttrykket hundreogett er ute?

Svar: «Hundreogén» eller «hundre og én» er et kortspill som går ut på å oppnå en poengsum på 101. Uttrykket nå er hundreogett / hundre og ett ute betyr ’nå er spillet tapt, nå ser det ille ut’.

***

Spørsmål: Jeg leter etter et uttrykk som inneholder ordet snippesken, snippen eller snippsekken. Det fins visst ikke noe ord som heter snippsekk, men jeg trodde at det var noe som heter å pakke snippen, som kanskje en landstryker gjør før han skal ut på tur?

Svar: I Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner står bare snippeske som oppslagsord. Den eneste grunnen er nok det spøkefulle uttrykket å pakke snippesken, som betyr ’pakke sammen (gi opp) og dra sin kos’. De aller fleste av dem som lever nå, har aldri sett noen snippeske, som ifølge den samme ordboka er en ’eske til å oppbevare løse skjortesnipper i’.

Løse skjortesnipper var vanlige før. Å ta på seg løssnippen var ofte det siste en mann gjorde før han syntes at han kunne gå ut. De som brukte snipp på skjortene sine til daglig, hørte neppe til arbeiderklassen. Dersom arbeiderne hadde skjortesnipper, var det nok til finbruk. Landstrykere hadde neppe snipper.

***

Spørsmål: Skal ein skrive Word, Excel, PowerPoint, Paint og andre Microsoft-program med stor for- bokstav? Kva med Internett? Det er mange forslag på Twitter, men Språkrådet har vel det siste ordet.

Svar: Sidan desse programma er eigennamn, skal ein skrive dei med stor forbokstav. Internett kan ein skrive på to måtar: Internett eller Internettet. Det skal altså også ha stor forbokstav.

***

Spørsmål: Vi har en liten krangel i familien angående uttrykket å ha vært ute en vinterdag/vinternatt før. Min svigerfamilie mener at det heter å ha vært ute en vinterdag før, mens jeg er alene om å mene at det heter å ha vært ute en vinternatt før. Jeg mener det er logisk med natt siden det mest sannsynlig er kaldere og tøffere vær da.

Svar: Både vinterdag og vinternatt er i bruk. Bokmålsordboka og Nynorskordboka har oppført uttrykket under vinterdag.

I Norske Ordsprog av Ivar Aasen står det: «Han heve voret ute ei Vetternatt fyrr» (1982, 3. utg., s. 304). Aasen skriver at han har uttrykket fra Trøndelag. I tekstkorpuset til Norsk Ordbok er det første treffet på «eg har vore ute ei vinternatt før» fra 1921 (Kristofer Uppdal). Og i seddelarkivet til den samme ordboka finnes «Å ha vært ute en vinterdag før» («Dæ va én som ha vøre u't en vinterdag f'ør») i form av en faksimile fra Oppdalsboka fra 1947. Samme sted er det også en faksimile fra Torevatn (1927) av Leif Halse med uttrykket «Vi har vore ihop ein vinterdag før vi, Nils».

I en stor database med avistekster fra 1945 til i dag får en 354 treff på «ute en/ein vinterdag før» og 470 treff på «ute ei/en vinternatt før». Det ser altså ut til at det sistnevnte er mest utbredt.

***

Spørsmål: Eg har ein 6-åring, og både han og eg lurer på opphavet til uttrykket å stupe kråke. Viss de kunne hjelpe oss, ville det ha vore fint, eller «skikkeleg kult», som 6-åringen seier.

Svar: Det knyter seg mange uttrykk til kråka, nok fordi ho er ein svært vanleg og velkjend fugl. Ho er ikkje rekna som nokon god flygar eller som ein vakker fugl, men som ganske klok. Å stupe kråke vil vel seie at ein samanliknar rørsla med slik ein oppfattar at kråker gjer, altså at ein stuper som ei kråke, nokså enkelt og ikkje spesielt elegant. Vi har òg ord som kråkesølv, kråkemål og kråketær og uttrykket å fyre for kråka. Ordet kråke skal i seg sjølv opphavleg vere lydhermande.

***

Redaksjonen presiserer
I det førre nummeret av bladet svara vi slik om korleis uttalen av gammalnorsk hv- utvikla seg ulikt i dialektane: «I vest og nord vart uttalen  /kv-/, i aust /v-/.» Ein lesar meiner svaret vårt er feil.

Det er rett at dei fleste dialektane i landet har fått uttalen /kv-/ av hv-.  Det er den sørlegaste delen av Austlandet som har fått uttalen /v-/. Storparten av Hedmark og Oppland ligg innanfor det området som fekk uttalen /kv-/.

***

 

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:24.05.2011 | Oppdatert:03.06.2015