mittfavorittord

Kasper (20) gruer seg til sin første universitetseksamen. Han er nervøs. Det gjør ikke saken bedre at oppgaven sikkert bare kommer på bokmål, for han tenker jo best på nynorsk. Språkloven gir ham rettigheter.

Studenter ved statlige universiteter og høyskoler i Norge skal få eksamensoppgaver på det skriftspråket de ønsker: bokmål eller nynorsk.

Jasmina (16) går på vidaregåande skule utanfor heimkommunen og bur på hybel. Ho har søkt på ulike statlege stipendordningar, men forstår ikkje formuleringane i alle svarbreva ho har fått. Norsk er yndlingsfaget hennar, men ikkje sånn norsk. Jasmina kvir seg for å spørje om hjelp på skulen og vise at ho ikkje forstår, og foreldra les ikkje norsk. Språklova gjev Jasmina rettar.

I merknadane til språklova står det at staten har plikt til å bruke eit klart språk, som blir forstått av mottakaren utan at han må lese fleire gonger eller bruke hjelpemiddel. Offentlege organ må ordleggje seg annleis når dei vender seg til vanlege privatpersonar, enn når dei skriv til ekspertar.

Svenske Malin (26) har fått jobb i Oslo. Ho har spørsmål om skatten sin, men kvir seg for å skrive norsk i kontaktskjemaet på nettet. Det treng ho ikkje, ho kan skrive svensk.

Alle offentlege organ i Noreg skal ta imot og behandle spørsmål på svensk eller dansk, men du kan få svar på norsk.

Ungdom vil si ifra! Da er det viktig å bli hørt og forstått på sitt eget språk. Sånn er det for tegnspråklige Jenny (17) og samiske Mikkel (19) også. Språkloven gir dem rettigheter.

I forarbeidene til språkloven slår Kulturdepartementet fast at tegnspråkbrukere har rett til å lære, møte og bruke språket sitt. Departementet sier også at staten har et særlig ansvar for å verne og fremme de samiske språkene, og at samiske barn og unge er de viktigste språkbærerne.

Ingrid (19) går og venter på prøvesvar fra sykehuset. Hun er ny i byen, alene. Ingrid synes ofte formelle tekster er vanskelige å forstå, og brev fra det offentlige kan være ugjennomtrengelige. Hun vil ikke spørre noen.

I merknadene til språkloven står det at staten har plikt til å bruke et klart språk som blir forstått av mottakerne uten at de behøver å lese flere ganger eller bruke hjelpemidler. Offentlige organer må ordlegge seg annerledes når de henvender seg til vanlige privatpersoner, enn når de skriver til eksperter.

Olve (17) er hørselshemmet. Han har venner som snakker norsk, og mange som bruker norsk tegnspråk. Olve har vokst opp som tospråklig og opplever det som en styrke. Han har vært heldig med tegnspråkmiljøet sitt. Nå skal Olve snart flytte, og alt blir mer usikkert. Heldigvis har han rettigheter.

I merknadene til språkloven står det at norsk tegnspråk er en del av det språklige mangfoldet som det offentlige har en plikt til å verne og fremme.

Sifferi (16) les kvenske barnebøker for veslebroren sin kvar dag. Men det blir så lite mot all norsken og engelsken han møter på skulen, på skjerm, i leiken. Ho er redd for at veslebroren skal miste språket sitt, kvensken. Om det skjer, kva meir mistar han da? Sifferi veit ikkje akkurat. Det er dét – ho veit ikkje. Sifferi og veslebroren har rettar gjennom språklova.

Kvensk er eit av dei nasjonale minoritetsspråka i Noreg og har vern etter den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk. Kvensk, romani og romanes har like stor verd som bruksspråk og kulturarv som norsk har.