Lovhenvisninger

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav:

• lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)

Regelen om liten forbokstav gjelder også forskrifter, traktater, konvensjoner o.l.:

• bevilgningsreglementet
• barnevernskonvensjonen

Men når forleddet er et egennavn, skal forbokstaven være stor:

• Bernkonvensjonen
• Svalbardtraktaten

Alle lover har en lang, offisiell tittel. Det er den lange tittelen som brukes i f.eks. juridiske dokumenter, og den innledes nesten alltid med «lov om ...».

• lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

Mange lover har en korttittel i tillegg til den lange. En korttittel er offisiell bare hvis den står i parentes etter navnet på loven i Lovdata og Norges lover:

• lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Andre lover har gjennom praksis fått mer eller mindre innarbeidede korttitler. Disse korttitlene er ikke offisielle.

• lov om målbruk i offentleg teneste → målbrukslova eller mållova

Det finnes ingen offisiell liste over forkortelser for lovtitler. Skrivemåten i forkortelsene som er oppgitt i Lovdata, kan derfor avvike fra skrivemåten i dokumenter fra det ansvarlige departementet.

• straffeloven → strl.

I løpende tekst er det ikke vanlig å utheve lovtitler. Men hvis en lovtittel er lang, kan vi bruke kursiv eller anførselstegn for å skille den fra resten av teksten:

• Han hadde ikke satt seg inn i «lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her» tidligere.

Lover er delt inn i paragrafer, som igjen er delt inn i ledd, som svarer til det som kalles avsnitt i andre slags tekster. Et ledd kan være delt inn i flere punktum, bokstaver, numre eller strekpunkter.

Vi kan skrive ordet paragraf eller bruke tegnet §. Paragraftegnet står alltid foran tallet:

• § 21

Når vi viser til flere paragrafer, bruker vi vanligvis to paragraftegn:

• jf. §§ 10 og 15
• se §§ 10 til 20

Noen lover har en kapittelvis nummerering, med en kombinasjon av kapittelnummer og paragraftegn. Det første tallet viser til kapittelet, det andre til paragrafen. Det skal være bindestrek mellom de to tallene:

• § 2-1

Det er ikke noe i veien for å innlede en setning med paragraftegn.

Bokstav

Når vi viser til et bokstavpunkt i en oppramsing i en paragraf, skal ordet bokstav være med:

• § 126 bokstav a 

Merk: En «§ 126 bokstav a» er en paragraf med bare ett ledd. Når paragrafen er delt i flere ledd, slik de fleste er, må nummeret på leddet være med: 

• § 126 første ledd bokstav a 

Når vi refererer til nummer på ledd og punktum, bruker vi helst bokstaver, ikke tall:

• § 21 første ledd tredje punktum

Det skal være mellomrom mellom paragraf og tall:

• § 126 

Det skal være mellomrom mellom tall og bokstav og mellom tall og ledd:

• § 126 a 
• § 126 første ledd 

Det skal ikke være komma mellom paragraf og tall eller mellom ledd og punktum:

• kulturminneloven § 10 første ledd tredje punktum

I juridisk litteratur er det vanlig å utelate genitivs-s når man henviser til lover med korttittelen:

• utlendingsloven § 21

Stort sett gjennomføres dette i regeltekst med henvisning til andre regler. Utenfor den juridiske sjangeren er det valgfritt.

Når vi ikke har med hele korttittelen, men bare det siste leddet, skal s-en være med på bokmål:

• lovens § 21

På nynorsk skriver vi slik:

• § 21 i lova/loven

Når vi henviser til den lange tittelen på en lov eller forskrift, bruker vi målformen som den aktuelle loven er skrevet i:

• Selskapet fikk bot for brudd på lov om burettslag § 1-5.

Annerledes er det hvis vi bruker korttittelen. Den skal være i samme målform som teksten vi skriver. Noen ganger må vi oversette korttittelen selv:

• Selskapet fikk bot for brudd på borettslagsloven § 1-5.

Det som står ovenfor, gjelder vanlig prosa. I lovtekster henviser vi alltid til en lov på lovens egen målform, også når vi bruker korttittelen.