Stedsnavn
Stedsnavn er navn på geografiske lokaliteter som for eksempel gårder, innsjøer, elver, øyer, fjell, gater og veier.
Stedsnavna har flere funksjoner i et samfunn, både som adresser og som kulturbærere. De hjelper oss til å orientere oss i omgivelsene våre. Vi bruker dem når vi skal fortelle andre hvor vi er eller hvor vi bor, hvor vi skal eller hvor vi har vært. Noen navn har stor utstrekning og er kjent for folk over hele landet, som innsjønavnet Mjøsa, elvenavnet Glomma, adressenavnet Karl Johans gate og fjellnavnet Dovrefjell. Andre navn har liten utstrekning og er stort sett bare kjent blant lokale folk, for eksempel navn på åkerlapper eller små tjern og bekker.
I tillegg til å være en viktig hjelp når vi skal finne fram, er stedsnavna også kulturminner som kan kaste lys over tidligere tiders liv og virke. De er derfor en verdifull lokalhistorisk kilde og kan gi interessante opplysninger om vår egen kultur, blant annet om språket vårt, om bosetning, arbeidsliv og gudedyrking.
Myndighetene ønsker å ta vare på denne stedsnavnarven, fordi den kan danne grunnlag for kultur- og bosetningshistorisk granskning. Myndighetene ønsker også å ta vare på stedsnavnarven ved å gi navna en hensiktsmessig skrivemåte og ved å utnytte navna i forbindelse med adressetildeling og annen navnsetting.
Sist oppdatert: 30. mars 2015
Fann du det du leita etter?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste nøye.
Del denne siden
