Språk og IKT

Vi følger opp målene for den norske språkpolitikken på IKT-området:

• Norsk skal være det samfunnsbærende språket i Norge. Språket er en integrert del av tjenester og produkter som baserer seg på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og det er derfor spesielt viktig at språket i disse tjenestene og produktene er norsk.
• Alle skal ha mulighet til å benytte IKT-tjenester og -produkter, og de må derfor være tilgjengelige på norsk, slik at man ikke er avhengig av et fremmedspråk.
• Nynorsk- og bokmålsbrukere skal kunne bruke IKT-tjenester og -produkter på sin egen målform. Nynorsk og bokmål er likestilte målformer i Norge, men det finnes langt færre IKT-produkter på nynorsk enn på bokmål.

Hva betyr IKT for norsk språk?

Dersom man må ty til engelsk for å bruke nettbrett, pc eller smarttelefon, mister vi viktige bruksområder for det norske språket. I tillegg vil mange ikke kunne bruke produktene og tjenestene fordi de ikke har tilstrekkelige kunnskaper i andre språk (oftest engelsk). Derfor trengs det norskspråklige utgaver.

I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 står det:

«Skjer ikkje slik norskspråkleg produktutvikling, må ein rekna med at det vert teke i bruk engelskspråklege produkt i staden. Her ligg truleg ei av dei store utfordringane for norsk språk i tida framover. Difor framstår dette no som eit viktig kulturpolitisk spørsmål. Språkteknologifeltet kan vera ein av dei fremste arenaene der kampen om norsk språk og kultur vil utspela seg i tida framover» (kap. 12.9, s. 196).

I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk står det:

«Dersom vi i Noreg skal få full nytte av alle slags språkteknologiske hjelperåder, må dei teknologiske løysingane tuftast på norskspråklege versjonar. Då kan språkteknologien vera med å styrkja det norske språket og den norske kulturen. Vi har bruk for alle aktuelle og framtidige språkteknologiske løysingar, og vi har behov for dei på norsk» (kap. 7.5.5.4, s. 134).

Hva er språkteknologi?

Språkteknologi handler om å kommunisere med maskiner gjennom tekst eller tale. Språkteknologiske løsninger finnes mange steder. Elektroniske stemmer til opplesning av tekst på pc-skjermen blir stadig vanligere. Leger kan diktere rapportene sine til en datamaskin og få dem fram som tekst på skjermen. Bak opplesningen og gjenkjenningen av talen ligger språkteknologiske produkter. Når du bruker stavekontroll på pc-en eller mobiltelefonen din, ligger det et språkteknologisk program bak.

Men mange av de nyeste og mest nyskapende produktene foreligger ikke på norsk og forstår heller ikke norsk språk. For å få disse produktene på norsk trenger produktutviklerne tilgang på norskspråklig tekst og tale som er tilrettelagt for språkteknologisk bruk.

Hva er Språkrådets rolle?

Kulturdepartementet har gitt Språkrådet i oppgave å være pådriver i arbeidet med å sikre bruken av norsk språk på IKT-feltet. Språkrådet vedtok i 2001 en strategi for sitt arbeid med språk og IKT, der målet var at norsk skulle være det naturlige førstevalget for IKT-tjenester og -produkter for det norske markedet. Strategien ble utformet som en handlingsplan for norsk språk og IKT.

Det største og viktigste enkelttiltaket vi foreslo i handlingsplanen, var å få laget en norsk språkbank, det vil si en samling digitale språkressurser (tekst, lydfiler, leksikon og terminologibaser) som er tilrettelagt slik at de kan brukes til å lage f.eks. stave- og grammatikkontroller for norsk eller kunstige stemmer som snakker norsk.

Du kan lese mer om handlingsplanen på disse sidene. Merk at vi nå arbeider med en revidert handlingsplan.