Håndalfabetene
Både enhånds- og tohåndsalfabetet har sannsynligvis sine røtter utenfor Norge.
Forløpere til enhåndsalfabetet finner vi i 1500-tallets Italia og Spania. Dagens enhåndsalfabet ser ut til å ha sitt utgangspunkt ved Throndhjems Døvstummeinstitut (nåværende A. C. Møller skole) gjennom den døve læreren Andreas Christian Møller, som hadde gått på skole i København før skolen i Trondheim ble opprettet.
Noen av bokstavtegnene har en alternativ form som markeres med «(2)». En årsak til dette er at det på 1970-tallet ble introdusert et «internasjonalt» håndalfabet i Norge. I løpet av de årene som er gått siden den gang, har enkelte av de «internasjonale» bokstavtegnene blitt forholdsvis vanlige blant tegnspråkbrukere i Norge.
Tohåndsalfabetet brukes særlig på Østlandet, hvor det var svært utbredt tidligere. I dag ser det ut til at enhåndsalfabetet er i ferd med å fortrenge tohåndsalfabetet. I ytringer rettet mot døvblinde tegnspråkbrukere brukes likevel ofte tohåndsalfabetet, men da slik at enkelte bokstavtegn utføres på håndflaten. Disse er C, L, O og V.
Bokstavtegnutvalget på disse sidene er blitt til gjennom observasjon av og samtaler med språkbrukere i alle aldre og i hele landet gjennom et halvt år. Det kan være bokstavtegn som brukes, men som ikke er tatt med i dette utvalget.
Fann du det du leita etter?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste nøye.