Norsk språkbank

Å samle inn, merke, tilrettelegge og gjøre tilgjengelig språkressurser for språkteknologisk bruk er kostbart. Kostnadene er omtrent de samme for alle språk, selv om vi for norsk får litt ekstra kostnader fordi vi har to offisielle skriftspråk. De innsamlede ressursene må være tilgjengelige for alle som har behov for dem, enten det er forskere som trenger underlag for sin forskning eller det er et kommersielt firma som skal lage en kunstig stemme, eller et oversettingsprogram.

Å etablerere  en norsk språkbank er det største og mest kostbare tiltaket som blir foreslått av Språkrådet i Handlingsplanen for norsk språk og IKT og St.meld.nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Språkbanken er nå under oppbygging hos Nasjonalbiblioteket.

Hvorfor er en norsk språkbank viktig?

I Mål og meining står det at «Ein norsk språkbank er eit viktig språkpolitisk tiltak for å styrkja norsk språk i ei global språkutvikling der små språksamfunn er utsette for aukande press. Språk er dessutan den fremste beraren av kulturell identitet, og satsing på ein norsk språkbank er difor eit vesentleg og vidfemnande kulturtiltak i vår tid» (s.135).

Språkrådet ser språkbanken som en språkpolitisk og kulturell satsing på norsk språk. At nye teknologiske løsninger blir tilgjengelige på norsk, er avgjørende for at norsk som samfunnsbærende språk skal bestå og utvikle seg videre i en verden der kommunikasjonsmåter og teknologiske løsninger byttes ut i et høgt tempo. Norge har små, men høgt kompetente fagmiljø innenfor språkteknologi, og med språkbanken får disse miljøene den infrastrukturen de trenger til videre og mer avansert forskning og produktutvikling.

Høsten 2009 vedtok Kulturdepartementet at Nasjonalbiblioteket skulle få ansvaret for å etablere Språkbanken. Dette arbeidet ble satt i gang i januar 2010.

Litt historikk

Nordisk Språkteknologi Holding AS (NST) på Voss var et norsk firma som utviklet språkteknologiske produkt og tjenester for hele Norden. Firmaet, som gikk konkurs i 2003, hadde lagt ned et stort arbeid i bearbeiding av språkmaterialet de samlet inn. Basene med lydopptak (tale) og tilhørende leksikalske data var av særlig stor interesse for en framtidig norsk språkbank. Høsten 2006 kjøpte Språkrådet, sammen med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og IBM Norge AS, det materialet NST hadde samlet og bearbeidet, og dannet et interimsstyre. Formålet var å gjøre materialet tilgjengelig og sørge for at det ble innlemmet i Språkbanken.

Interimsstyret gjorde språkressursene etter NST tilgjengelige fra høsten 2008, og fra våren 2011 har ressursene vært tilgjengelige i Språkbanken.

Lenker til sentrale dokument om Norsk språkbank

• Plan for etablering av Norsk språkbank [pdf, 1 MB], Språkrådet (2008)
  rapport fra Språkrådet etter oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet der Språkrådet konkretiserte hva som måtte gjøres første året i etableringsfasen for en språkbank: organisering, økonomi, personale, lokalisering samt en strategi for en oppbyggingsfase på fem–seks år
• St.meld.nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk
• Brev fra Språkrådet til Kultur- og kirkedepartementet (2006), oppdatert oversikt over norsk språkteknologi og behovet for en norsk språkbank
• Samling og tilgjengeleggjering av norske språkressursar [pdf, 520 kB], Norsk språkråd (2002);
  engelsk utgave: Consolidating and increasing the availability
  of Norwegian human language technology resources [pdf, 215 kB] 
• Handlingsplan for norsk språk og IKT [pdf], Norsk språkråd (2001)
• Norsk språkbank – utredning om et nasjonalt korpus for språkteknologi [rtf], (1999)