De eller dem

På gatene går de og slenger. (Vi kan også si: «De går og slenger ...»; de er subjekt.)

Hun lyttet til ordene og gjemte dem i hjertet. (Dem er objekt for verbet gjemme.)

Han så tyvene på vei inn og fulgte etter dem. (Dem er styring til preposisjonen etter.)

I passivsetninger er det ekstra lett å gjøre feil. I den følgende setningen er de subjekt, og det er ikke riktig å bøye det:

De herses stadig med.

Når det følger en leddsetning med som etter pronomenet («de som ...»), lar mange være å bøye pronomenet fordi de føler at de som er en fast forbindelse:

Tsaren benådet de som ikke var med på attentatet. (De er objekt for benåde.)

Tsaren måtte bøye seg for de som han hadde hersket over. (De er styring til for.)

Det er akseptabelt å skrive de som i slike tilfeller. Det beste er likevel å følge hovedregelen og bøye pronomenet også foran som – når det er objekt eller styring til en preposisjon:

Tsaren benådet dem som ikke var med på attentatet.

Tsaren måtte bøye seg for dem (som) han hadde hersket over. (Som er ikke subjekt og kan derfor sløyfes.)

Pass på i disse tilfellene, der de er subjekt i den overordnede setningen og må ha denne formen:

De som han hadde styrt, støttet ham ikke.

De som han hadde hersket over, gjorde opprør.

I et par tilfeller kan man velge fritt mellom bøyd og ubøyd form, enten det følger en som-setning etter eller ikke.

Dette gjelder for det første når pronomenet står etter uselvstendige verb som være, bli, hete o.l. Da er det grammatisk sett predikativ (tidligere kalt «predikatsord»). Her godtas altså både de og dem:

Det må ha vært de/dem.

Taggerne var de/dem, ikke de to andre.

Dette er de/dem som forårsaket ulykken.

Det gjelder for det andre ved sammenlikninger der man bruker konjunksjonene enn og som:

Vi er dyktigere enn de/dem.

Vi er dyktigere enn de/dem som sitter i overbetalte jobber.

Vi er like dyktige som de/dem.

Vi er like dyktige som de/dem (som) ledelsen ønsker å satse på. (Som kan sløyfes.)

I setninger med foreløpig subjekt (det) og de/dem som egentlig (potensielt) subjekt kan man velge mellom ubøyd og bøyd form:

Det er de/dem som mener Darwin tok feil.

Det finnes de/dem som politiet har mishandlet.

Det samme gjelder ved såkalt utbrytning, der man omskriver setningen med det er (var, har vært) for å framheve et bestemt ord (her pronomenet), altså på denne måten (i uttalen får ordet oftest ekstra trykk):

Det var de/dem (som) han møtte, ikke de andre. (Som kan sløyfes.)