Lengre eller lenger enn langt?

Lengre er komparativ av adjektivet lang (og langt), som står til et substantiv:

en lang gang i et langt hus — en lengre gang i et lengre hus

Lenger er komparativ av langt i adverbial funksjon, altså adjektivet når det står til et verb:

å gå langt — å gå lenger

Lenger er dessuten komparativ av adverbet lenge:

lenge å vente — lenger å vente

Og lenger enn langt kommer du hvis du også husker dette:

Når «verb + lenger» = «lengre + substantiv»

I eksemplene nedenfor har vi verb til venstre og substantiv til høyre:

• å hoppe langt — et langt hopp
• å vente lenge — å vente i lang tid
• å vare lenge — å ta lang tid

Når vi skal bøye dette i komparativ, heter det lenger i verbal sammenheng. Men til substantivene skal det stå lengre:

• å hoppe lenger — men et lengre hopp
• å vente lenger — men å vente i lengre tid
• å vare lenger — men å ta lengre tid

Flere eksempler: Samtalen varte lenge(r), men en lengre samtale. Å være syk lenge(r), men etter lengre tids sykdom.

Strekke lang eller langt?

Mange skriver og spør om det heter å strekke seg lenger eller lengre. De mener oftest å strekke seg langt, ikke lang, så da må komparativ bli lenger.

Sammenfall mellom langt og lenge

Vi kan ikke alltid se forskjell på lenger av langt og lenger av lenge:

• Nå vil jeg ikke reise lenger.
• Hun var lenger borte enn noen gang.

Disse setningene skifter mening med trykkplasseringen. Der det er forvekslingsfare, kan problemet løses med omskrivning, for eksempel: «Nå vil jeg ikke være på reisefot lenger», «Hun var bortreist lenger enn noen gang».