Leserspørsmål
Spørsmål: På barneskolen lærte vi at man aldri skal begynne en setning med «og» eller «men». Men er dette egentlig en regel? Og hvor stammer den i så fall fra?
Svar: Dette er nettopp en skoleregel som mange har måttet lære opp gjennom årene. Opphavet er ukjent. «Regelen» uttrykker ingen absolutt sannhet, men som retningslinje er den kanskje ikke så verst.
Å innlede setninger med «og», «men» eller «for» kan være et stilistisk virkemiddel. Et slikt virkemiddel bør brukes med måte, ellers kan virkningen gå tapt. Overdreven bruk kan virke barnslig eller muntlig og gjøre leseren lei eller irritert.
At Bibelen er full av setninger innledet med «og», er ikke noe avgjørende argument for «frislepp» av slike setninger i vanlig sakprosa.
Finn-Erik Vinje nevner i boka Bedre norsk (Fagbokforlaget, 1998) at det kan finnes gode logiske grunner til å innlede med «og» eller «men»:
Iblant har man behov for å binde sammen konkluderende setninger med flere foregående påstander, og da kan men og og fylle en funksjon som innledningsord: ... dermed hadde hun gjort alt. Hun hadde malt huset. Hun hadde ryddet i hagen. Hun hadde lært seg å reparere. Og enda var det ikke nok. Tilsvarende med men.
«Regelen» er nok ganske internasjonal, for den diskuteres mange steder på nettet. Det er lett å se for seg elevtekster som har fått fortvilte lærere i mange land til å slå litt for hardt ned på setninger innledet med «og» og «men».
***
Spørsmål: Kvifor heiter det å gi noko eller nokon på båten når ein gir det eller dei opp?
Svar: I Nynorskordboka og Bokmålsordboka står ordlaget rett nok under båt, men merk denne presiseringa i Nynorskordboka: «i tyding 4 omtydd etter nederlandsk bot geven ‘gje, fire tau’». Bot er tauende. Poenget må ein gong ha vore at ein lèt noko fara, ein gjev det opp.
Etymologane Hjalmar Falk og Alf Torp er ikkje snaue i omtalen av uttrykket i Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog (1903–1906):
I talemaaden give (hive) paa baaden, sv[ensk] gifva på båten «lade fare, give en god dag» er baad en falsk gjengivelse af holl[andsk] bot «enden af et taug», en betydning som ogsaa det fr[anske] bout kan ha […] sml. holl[andsk] het touw bot geven «fire tauget», bot geven […] «give frit løb, lade en ha sin egen vilje». Af det holl[andske] [nedertyske] bot geven er «give paa baaden» en saare mislykket omdannelse, opstaaet blandt lidet sprogkyndige sjømænd.
I Svenska Akademiens ordbok er uttrykket tolka meir bokstavleg, som å setja nokon på ein båt som skal til helvete e.l.
***
Spørsmål: Finnes det et norsk ord for ambidekster, altså ‘like god med høyre og venstre’? Jeg er ute etter ord som kan brukes om både hender og føtter.
Svar: Det å være like god med høyre og venstre hånd heter å være kapphendt på norsk. Tilsvarende bør man bruke kappføtt eller kappbeint om den som har jevngode føtter – i stedet for tobeint, som er en del brukt om særlig fotballspillere.
Det mangler et ord for ambidekster som ikke spesifiserer lemmene. Vi foreslår kappsidig, f.eks. kappsidig trening.
Kapp- er det samme som vi finner i kappestrid ‘konkurranse’, og det er i slekt med kamp.
Noen bruker nok tvihendt/tvehendt for kapphendt, men det betyr i utgangspunktet ‘som har to hender’ eller ‘ved hjelp av begge hender’, jf. å tviholde. Det betyr altså det samme som tohendt eller tohendig og er i beste fall tvetydig. Jamhendt er notert i enkelte dialekter, og et lignende ord er likehendt. Det siste betydde helst ‘likeglad’ på norsk før det trolig ble konstruert som et oversettelseslån av dansk ‘ligehåndet’.
Kapphendt i dialektene er notert fra Vestfold til Voss og fra Troms til Tynset. Det kan være på tide å bruke det mer i skrift.
Del denne siden
