Lesarspørsmål
Spørsmål: Jeg har lært at å beklage seg betyr at man klager på noe, for eksempel: «Hun beklaget seg over hvordan hun ble behandlet.» I det siste har jeg lagt merke til at det også blir brukt om å unnskylde seg, for eksempel: «Hun beklaget seg til den hun hadde tråkket på foten.» Er dette riktig?
Svar: Nei. Alle ordbøker, gamle som nye, slår fast at «å beklage» uten «seg» er å be om unnskyldning, mens «å beklage seg (over)» er å klage.
***
Spørsmål: Kvifor heiter det om sterkt etterspurde varer at dei går som hakka møkk, altså blir selde i store mengder?
Svar: Det ser ut til at som hakka møkk er eit sjømannsuttrykk som har med fuglemøkk å gjere. I ei bok om sjømannsuttrykk i norsk daglegtale, For bare stumpene av Jon Winge, står det:
«Endelig er skuta vel i havn, men nå venter en blanding av ørkesløs venting og blodslit med å losse skuta og ta inn ny last. Ofte kunne mannskapet selv bli satt til å hakke guano, fylle i sekker og bære om bord. Det var en drittjobb, i varmen og støvet, bokstavelig talt, så det gjaldt å gjøre seg fort ferdig. Da gikk det som hakka møkk» (s. 64–65). Guano er «fuglemøkk i metertykke lag mange steder langs den regnfattige kysten av Chile og på enkelte av stillehavsøyene» (s. 55).
På Internett ser det ut til at hakka møkk går varmt kveitebrød ein høg gang som uttrykk for det same. Dette er noko nokså nytt i skriftkulturen, men sikkert eldre i talemålet. Det er reine lågkarbokuren i språket. Kraftig kost går som hakka møkk. Noko sterkare er sikkert i kjømda.
***
Spørsmål: Jeg registrerer at mange bruker italic og roman om skrifttypene på norsk. Men er ikke det engelsk for kursiv og antikva?
Svar: Typograf Torbjørn Eng har svar: «Selv om amerikanske tekstbehandlingsprogrammer de siste 20 årene har gjort nordmenn kjent med flere engelske grafiske faguttrykk, er det kursiv som er riktig på norsk. Engelsk roman viser til den normale, (lodd)rette formen av bokstaver med seriffer, den lille tverrstreken øverst og nederst på trykkbokstaver. Antikva, eventuelt rett antikva, er den rette betegnelsen på norsk.»
***
Spørsmål: Hvorfor heter det Hellas på norsk når det heter Grekland, Grækenland, Greece, Griechenland, Grèce osv. i andre europeiske språk?
Svar: Forklaringen finnes i nasjonsbyggingen i Norge, som i første halvdel av 1900-tallet også medførte fornorsking av geografiske navn. Tenk bare på overgangen fra Kristiania til Oslo (1925), Trondhjem via forslag om Nidaros til Trondheim (1931) og Fred(e)rikshald til Halden (1928). Innføringen av skrivemåten Hellas kan også ses som ledd i et generelt ønske om å ta i bruk endonyme geografiske navneformer, det vil si navneformer i norsk som best mulig avspeiler den lokale utenlandske uttalen, f.eks. Roma i stedet for Rom og Venezia i stedet for Venedig, jamfør at Hellas heter Elláda på gresk (tidligere Ellás).
Selve endringen skjedde i 1932. Inntil da het landet Grekenland, som i én eller annen form er det vanlige navnet i øvrige europeiske språk. Endringen skjedde fordi nynorsk- og samnorskkrefter ikke kunne akseptere navneformen Grekenland, som var importert fra tysk (Griechenland) via dansk. Det tyske navnet er satt sammen av innbyggernavnet der Grieche i genitiv entall (Griechen) og Land. Grekerland (jf. svensk Grekland, fra en grek) ville ikke fungere, for det heter grekar på nynorsk, og man ville jo ha et nytt landsnavn med bare én norsk form. Løsningen ble å innføre det som den gang var den tilnærmet endonyme navneformen Hellas.
Som en kuriositet kan det nevnes at Utenriksdepartementet på midten av 1970-tallet forsøkte å få endret navnet tilbake igjen, og langt på vei lyktes med det. Årsaken var angivelig at den norske navneformen skilte seg fra alle de øvrige europeiske og derfor var ugjenkjennelig for mange. Forslaget til navneendring kom så langt som til behandling i det daværende Norsk språkråds organer, men ble til slutt avvist av et flertall der.
Del denne siden
