There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Leserspørsmål

Leserspørsmål


Leserspørsmål - logoSpørsmål: Hvorfor sier man at saken er biff?

Svar: Det har antagelig med bif å gjøre, en forkortelse av svensk bifallit, som betyr ‘bifalt, godkjent’. Man sier altså at saken er i orden.

Uttrykket ble kanskje opprinnelig brukt om søknader i det militære. Det dukker opp i norske trykte kilder like etter krigen, og mye tyder på at nordmenn i Sverige fikk det med seg derfra. Uttrykket finnes også i dansk, der det er omtolket til bøf ‘biff’, mer eller mindre som hos oss.

***

Spørsmål: Hvor kommer uttrykket det koster skjorta fra?

Svar: Å koste skjorta kommer fra svensk. Redaktøren for Skandinavisk ordbok, Birgitta Lindgren, nevner i en artikkel i LexicoNordica (nr. 8) at det finnes tre uttrykk som betyr det samme: Dansk har koste det hvide ud af øjnene, svensk kosta skjortan og norsk koste flesk.

Alle uttrykkene er brukt i norsk i dag. Koste flesk er eldst i dialektene. Koste det hvite ut av øynene kom tidlig inn i litteraturen og høyere talemål, men ble ikke allment utbredt. Koste skjorta har ikke vært allment brukt i norsk i så mange år, men det har nok vært brukt sporadisk langt tilbake. Det engelske uttrykket cost you the shirt off your back er nok en påvirkningskilde, for i litteraturen ser vi tidlig koste skjorta i oversettelser fra engelsk.

Ellers var å spille skjorta av noen kjent i norsk før å koste skjorta. Alle forstår sikkert hva det innebærer å bli skjorteløs. Men hvorfor er det blitt vanligere å snakke om det?

Ettersom flesk (særlig kjøpt i Sverige) er blitt relativt rimeligere for folk flest, er det blitt et svekket symbol på noe kostbart. Samtidig er det blitt mer aktuelt, skremmende eller begge deler å måtte gi fra seg skjorta (som altså er lånt fra svensk). Dette gir særlig god mening hvis skjorta sitter på den som har kjøpt og satt til livs mye billig flesk, men den forklaringen er vel ikke mer verdt enn flesket, i alle fall ikke om vi tar dagens lave klespriser med i regningen.

***

Spørsmål: Kan ein skriva app for applikasjon i datasamanheng? Korleis skal ein eventuelt bøya og uttala det?

Svar: Du kan skriva og bøya app som eit vanleg hankjønnsord, jamfør til dømes kopp:

nynorsk: ein app – appen – appar – appane
bokmål: en app – appen – apper – appene

Du kan uttala det som du vil, æpp eller app. Bruk gjerne a-uttale, så kjem det på line med til dømes /jass/ for jazz.

***

Spørsmål: Er det fortsatt viktig å følge da/når-regelen i dagens samfunn?

Svar: Det er det delte meninger om. Vi anbefaler en å følge da/når-regelen, i alle fall når man skriver i formelle sammenhenger som i avisinnlegg, jobbsøknader, brev osv.

Det er to grunner til dette. Den ene er at da/når-regelen er en del av skrifttradisjonen, som alle bør være med og ta vare på. Den andre er at man risikerer å bli oppfattet som en ukyndig språkbruker hvis man ikke behersker regelen.

Da/når-regelen hører ikke med til rettskrivningen, som sier hvordan ord skal skrives og bøyes, og der myndighetene har fastsatt hva som er korrekt. Den er en av de mange reglene som ikke er innført av noe enkeltinstans (heller ikke Språkrådet), men som finnes i samfunnet som en tradisjon eller konvensjon for hva som regnes som korrekt, særlig i skrift.

Man må lære da/når-regelen, enten på skolen eller som voksen, på egen hånd. Den hører til det vi kan kalle normativ grammatikk. Mange grammatikkregler i skriftspråket er slik og bygger ikke nødvendigvis på de reglene vi følger når vi ordlegger oss muntlig.

I dagligtalen er det nok ganske få som følger regelen konsekvent i praksis («den gang da, hver gang når»), og mange følger den heller ikke når de skriver, enten fordi de ikke bryr seg om det, eller fordi de ikke får det til. Men regelen praktiseres av store aviser og forlag, den er omtalt i bøker om hva som er godt språk, og brudd på regelen blir ofte kritisert offentlig.

***

Spørsmål: Korleis skal kontreadmiral uttalast, med trykk på /kon/ eller /tre/?

Svar: Kontreadmiral skal uttalast som viseadmiral, altså med trykket på fyrste stavinga. Slik er det òg i dansk og svensk.

Å leggja trykket på /tre/ er nok ein nymotens skikk. Kanskje nokon har vilja gje ordet ein fin fransk klang? Men det stemmer slett ikkje med fransk, det språket som ordet kjem ifrå. Der heiter det contre-amiral, utan nokon é.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:30.11.2015 | Oppdatert:04.12.2015