Med ferje eller ferge?

Ferje avløste den dansk-norske formen færge i 1917 og var lenge enerådende i rettskrivingen. I 1981 seilte ferge inn (igjen) i bokmål som likestilt form. Det grammatiske kjønnet på ferge/ferje er blitt valgfritt. Historisk og stilistisk er det en viss sammenheng mellom ferje og hunkjønnsform, altså ferja, og ferge og felleskjønn, altså fergen.

I gammelnorsk het det ferje. En rekke g-er i norsk (selge, velge, sverge, verge, ferge) skriver seg fra en dansk skikk med å skrive g for j- eller w-uttale, jamfør for eksempel dansk at hærge ‘å herje’. I den norske uttalen av dansk skrift ble disse lydene gjerne uttalt med hard g, altså med bokstavuttale. Først på 1900-tallet spredte denne uttalen seg for alvor i norske dialekter. Leter man etter den opprinnelige formen i dialekten, vil man de fleste steder finne ferje, til og med i hovedstaden.

Former med skriftuttale er på full fart fram, så trolig sier stadig flere unge ferge.