Leserspørsmål
Spørsmål: Kva er definisjonen og den historiske forklaringa på ordet dugnad? Stemmer det at dugnad ikkje finst på andre språk?
Svar: Dugnad er ifølgje Nynorskordboka «(samkome med) felles, gratis innsats for å gjere eit arbeid». Ordet kjem frå norrønt dugnaðr og tyder ’hjelp’. Det er i slekt med duge i tydinga ’hjelpe’ (norrønt duga), som igjen er i slekt med dyd (norrønt dygð) og dyktig.
I dialektane finst det mange variantar av ordet, både i form og innhald, f.eks. dugning, dovning, dogna, dona, dunad, davna, donning, dømning og dunning. I eldre tid kunne ordet også tyde ’dugnadsgilde’, ’gjestebod etter dugnadsarbeidet’.
Andre språk bruker andre uttrykksmåtar, som svensk kollektiv arbetsinsats og liknande. På engelsk blir blant anna voluntary work brukt, på tysk Gemeinschaftsarbeit og på fransk travail de groupe.
***
Spørsmål: Stemmer det at ordet helse kommer fra norrønt heill i betydningen ’hel’, og har heil noe med det tyske ordet Heilkunde (’medisin, legevitenskap’) å gjøre? Eller har det sammenheng med dødsriket Hel?
Svar: Helse (norrønt heilsa) er beslektet med hell (norrønt heill) i betydningen ’varsel, lykke’, som igjen er beslektet med hel (norrønt heill) i betydningen ’hel’, ’uskadd’.
Det tyske adjektivet heil betyr ’hel’, ’uskadd’, ’helbredet’, og det tyske substantivet Heil betyr ’frelse’ og ’lykke, helse’. Det er med andre ord koblinger mellom helse og lykke på både (gammel)norsk og tysk.
Helse har ikke med det norrøne dødsriket Hel å gjøre.
***
Spørsmål Regnes det som riktig å skrive «en jente» og «jenta» i samme tekst?
Svar: Man kan bruke alle disse kombinasjonene: ei jente – jenta / en jente – jenta / en jente – jenten. Norsk har grammatisk hunkjønn, dansk har det ikke. Bokmålet er resultat av en gradvis fornorsking av dansk skriftspråk, som var enerådende i Norge i flere hundre år.
Kombinasjonen en jente – jenten følger et mønster som egentlig stammer fra dansk (men som også finnes i bergensdialekten). Da a-formene (som jenta) ble innført i bokmål på 1900-tallet, slo det etter hvert helt igjennom. Hunkjønnsartikkelen «ei» ble også tillatt, men har aldri slått like sterkt igjennom. Det ble etter hvert vanlig å kombinere en jente og jenta, og dette er altså tillatt. Jenten var lenge sideform i bokmål, men ble likestilt med jenta i rettskrivingsreformen i 2005.
***
Spørsmål: Kvifor seier vi teikne med raudt i staden for teikne med raud? Vi seier jo også smørje med blått.
Svar: Om du søkjer i Nynorskordboka på raudt, ser du at ordet er eit substantiv. Det same gjeld blått, gult osv. Dermed er det vanleg (og rett) å seie eller skrive teikne med raudt, underforstått ’fargen som er raud’. Det er altså substantivet vi bruker i samanhengar som vere kledd i raudt, ha raudt på leppene, sjå raudt osv. Vi skriv (og seier): Blått er ein pen farge og altså smørje med blått (underforstått ’blå skismurning’).
Raud, blå, gul osv. er adjektiv, f.eks. fargen er raud, teikne med raud fargestift, vere kledd i raud kjole.
***
Spørsmål: I en reklame brukes uttrykksmåten dobbelt så billig. Er det riktig språkbruk?
Svar: Dobbelt så billig minner om dobbelt så liten, og slik ville vel de færreste ha uttrykt seg. Det riktige ville være å bruke til halv pris eller lignende.
Det er noe i betydningen av dobbelt som kolliderer med noe i betydningen av billig. Det første ordet angir en mengde som har økt, det andre en egenskap som det blir mer av jo lavere (mindre) omfanget (prisen) er, så å si.
I Bokmålsordboka er dobbel og dobbelt forklart som ’to ganger så mye’. Blant eksemplene finner vi en dobbel/dobbelt glede og gjøre dobbelt arbeid. Som adverb: få dobbelt opp av noe, dobbelt så stor, dobbelt så dyr, dobbelt så mye. Forsterkende bruk: dobbelt ergerlig. Substantivisk bruk: øk masketallet til det dobbelte. Blant eksemplene er altså dobbelt så dyr, men nettopp ikke dobbelt så billig.
***
Spørsmål: Heiter det gå inn i rommet eller gå inn på rommet?
Svar: Seier nokon gå inn på rommet, vil nok mange oppfatte det som om det gjeld eit barn som blir bede om å gå inn på rommet sitt. Gå inn i rommet er meir generelt eller reint beskrivande og seier ikkje noko om kva slags rom det er tale om.
Preposisjonen på blir ofte brukt framfor nemningar for det ein kan kalle funksjonsrom, rom som er meinte for eit bestemt slags bruk (det heiter for eksempel på kjøkkenet, på soverommet, på toalettet).
***
Spørsmål: På sosiale medier brukes ofte ordet gledes. For eksempel: «I helga skal vi på hytta. Gledes!» Hva slags ord er det?
Svar: Gledes er en mulig passivform av verbet glede. Uttrykket «Det glædes» brukes i Trøndelag og kanskje også i andre dialekter, så det kan stamme derfra. Men den bruksmåten du har sett, er ikke etablert i norsk skriftspråk.
Det kan også være en påvirkning fra dansk, der «glædes» kan brukes om det å være glad.Men på dansk brukes det stort sett som et synonym til «å glede seg (til noe)» og ikke til «det gleder meg», jamfør for eksempel et brev fra H.C. Andersen: «Ihvor inderligt jeg glædes til at leve sammen med Dig, saa ønsker jeg dog, at Du ikke kom hjem.»
***
Del denne siden
