Lesarspørsmål
Spørsmål: Eg lurer på bakgrunnen til ordet desorientert. Korleis skil dette ordet seg ut frå andre ord som begynner med de?
Svar: I og med at ordet desorientert er danna til orientert, er det ingen tvil om at desorientert skal analyserast som des + orientert. Det same mønsteret har vi til dømes i ordpara desinfisert og infisert, desintegrert og integrert, desorganisert og organisert.
Opphavet til førestavinga des-, som vi bruker til å markere skilje, nekting eller oppheving, er den tilsvarande latinske forstavinga dis-, som tyder ’frå kvarandre’, ’i to delar’.
På grunn av dei fonetiske omgjevnadene i latin får førestavinga dis- i visse tilfelle forma di- eller dif-. Døme på dette er dis + stantia, som gjev di-stanse, og dis + fusus, som gjev dif-fus.
***
Spørsmål: Jeg lurer på om uttrykksmåten som sådan endres etter hva det står til? Skal man for eksempel skrive stoler som sådanne eller stoler som sådan, huset som sådant eller huset som sådan?
Svar: I Norsk Riksmålsordbok viser eksemplene på bruken at som sådan tradisjonelt har vært bøyd i samsvar med det ordet som det viser til. Og det er også slik en bør fortsette å gjøre det, ut fra et grammatisk resonnement: stoler som sådanne, huset som sådant.
***
Spørsmål: Jeg lurer på hva uttrykket splitter pine betyr.
Svar: Splitter pine er nok en forkortet versjon av splitter pine gal eller tilsvarende. Ifølge Bokmålsordboka kommer splitter fra tysk og betyr ’fullstendig, aldeles’. Om pine i dette uttrykket sier ikke ordboka noe, men det kan nok være overført fra eder som død og pine!, som henspiller på Jesu død på korset.
***
Spørsmål: I et norskverk for skolen står det at det skal være komma foran og ved oppramsing. Eksempel: Han spiste kake, kjeks, og is. Er det korrekt?
Svar: Nei, det skal ikke stå komma foran og i oppramsinger. Begrunnelsen er at kommaet mellom leddene i en oppramsing egentlig erstatter og (eller et tilsvarende ord). Det siste kommaet i eksemplet ditt er altså feil.
***
Del denne siden
