Lesarspørsmål
Spørsmål: Kva er normert nynorsk uttale av høvisk tiltaleform De, som t.d. i Kven er De? – med e eller i?
Svar: Det er inga offisiell uttalenorm for nynorsk (ikkje for bokmål heller, for den del). Det er likevel innarbeidde mønster for eit nynorsk normaltalemål, men mønster med variasjonar.
Kjell Venås skriv i Norsk grammatikk. Nynorsk (1990):
«I den mon ein vil nytte ei høfleg form, er det i nynorsk forma De som blir brukt. Det er forma for 2. person fleirtal. Vokalen er uttala som trong e.»
Olav T. Beito skriv i Nynorsk grammatikk (1970):
«Vanleg i vørdsam tiltale til ein eller fleire er De (utt. dé el. di), Dykk, Dykkar.»
I NRK er uttalen med e (mest) innarbeidd. Vi kjenner til at Det Norske Teatret har godteke begge uttalane.
Mange reknar nok uttalen med e som den mest naturlege og primære i nynorsk.
***
Spørsmål: Hvordan bøyes verbet å ljuge? Jeg finner bare bøyningen av å lyge og å lyve i ordboken.
Svar: Det er stor valgfrihet i bokmål når det gjelder dette verbet:
lyge - lyger - løy - har løyet
lyve - lyver - løy - har løyet
ljuge - ljuger - løy - har løyet
G-en i lyge og ljuge viser at de to verbene stammer fra norrønt, der det het ljúga. V-en i lyve viser at dette verbet stammer fra dansk.
L-en foran j-en i ljuge uttales ikke, så uttalen blir juge. Derfor har det oppstått et nytt verb som skrives juge. I ordboken står det oppført som et eget verb på alfabetisk plass, og det bøyes slik:
juge - juger - jugde - har jugd
G-en i juge viser at opphavet til dette verbet er norrønt. Men ellers har juge fjernet seg mye fra norrønt, for norrønt ljúga - lýg - laug var et sterkt verb, mens moderne norsk juge - juger - jugde er et svakt verb.
***
Spørsmål: Heter det strengt talt eller strengt tatt? Det virker veldig naturlig for meg at det er strengt talt, men jeg sier strengt tatt, og det er det jeg ser og hører oftest.
Svar: Det heter ærlig talt eller oppriktig talt, men bare strengt tatt. Grunnen er at når noe blir tatt strengt, blir det tatt alvorlig.
***
Del denne siden
