Leserspørsmål
- dobbeltkonsonant
- fersk eller ferskt
- junior om kvinner?
- hensynta
- en av/ad gangen
- livene sine / livet vårt
- flertall ved artsnavn
Spørsmål: Vi har en diskusjon om dobbeltkonsonant og tre konsonanter etter hverandre. Gaffel blir jo til gafler i flertall, men kan en skrive for eksempel fullt og snillt?
Svar: Hovedregelen er at det i adjektiv som ender på dobbeltkonsonant, skal stå bare én konsonant foran intetkjønnsendelsen -t:
trygg – trygt
stygg – stygt
frekk – frekt
snill – snilt
Tilsvarende skulle det ha hett full – fult, men det heter full – fullt.
Grunnen til dette unntaket fra hovedregelen om forenkling av dobbeltkonsonant foran intetkjønnsendelsen -t er at formen fult ville ha blitt identisk med intetkjønnsformen av adjektivet ful, som betyr ’lur’, ’slu’. Det heter altså full – fullt og ful – fult.
Men i bøyingen av verbet fylle, som er fylle – fyller – fylte – har fylt, står det bare én konsonant foran endelsen -t. Når en har fylt et glass, er altså glasset ikke fult, men fullt.
***
Spørsmål: Heter det fersk eller ferskt i intetkjønn? Kan det noen ganger være valgfritt? En regel sier at adjektiver som ender på -isk, f. eks. praktisk, ikke skal ha -t i intetkjønn: et praktisk hus. Gjelder dette også for adjektivet frisk? Det heter jo et friskt bad?
Svar: Hovedregelen for kjønnsbøyning av adjektiver er at de skal ha endelsen -t i intetkjønn. Eksempel: et galt svar, et kaldt bad, et grunt basseng; et ferskt spor, et barskt svar, et friskt initiativ, et lumskt angrep.
Men adjektiv som ender på etterstavelsen -isk, får ikke endelsen -t i intetkjønn. Altså: et praktisk hus.
Adjektivene praktisk og frisk ender på de tre bokstavene -isk, men er likevel ikke sammenlignbare:
praktisk kan deles opp i prakt-isk
teknisk kan deles opp i tekn-isk
politisk kan deles opp i polit-isk
kurdisk kan deles opp i kurd-isk
frisk kan ikke deles opp i fr-isk
bisk kan ikke deles opp i b-isk
Bare den siste typen får -t i intetkjønn.
***
Spørsmål: Hva bruker man om kvinner som heter det samme som sin mor? Junior, II, d.y.? Eller om kvinner som heter det samme som sin datter? Senior?, d.e.?
Svar: Det er neppe tradisjon i norsk for å bruke senior, junior, d.y. og lignende om kvinner, men vi kan ikke se noen avgjørende hindringer for å gjøre det.
***
Spørsmål: Verbet å hensynta, som betyr det samme som å ta hensyn til, virker litt konstruert på meg. Har jeg rett i det?
Svar: Du har rett i at å hensynta, hensyntatt og hensyntaking virker konstruerte og boklige. De brukes nok først og fremst av jurister, fortrinnsvis i skrift, men er sikkert overtatt av andre som kanskje synes at slike formuleringsmåter høres mer prestisjebringende ut.
Eksempler på parallelle uttrykksmåter er muliggjøre (istedenfor gjøre mulig), vektlegge (istedenfor legge vekt på), fyllekjøre (istedenfor kjøre i fylla). I slike tilfeller gjelder det ofte å gjøre språket mer uttrykksøkonomisk og iblant også tydeligere og mer effektivt. En bør heller ikke se bort fra at det i noen miljøer oppfattes som finere med slike «fortettede» sammensetninger enn med løst sammensatte flerordsuttrykk. Men de sammensatte variantene er skriftspråklige og sjargongpregede i varierende grad. Vektlegge er nok i bruk i atskillig videre kretser enn hensynta.
***
Spørsmål: Er det riktig å skrive en av gangen eller en ad gangen?
Svar: Språkrådet har pleid å anbefale en om gangen. En ad gangen virker ofte i overkant formelt, mens en av gangen ikke har vært like akseptert av alle fordi det historisk sett er en forvanskning av en ad gangen.
***
Spørsmål: Uttrykksmåten livene sine, livene våre griper nå om seg i stedet for den formuleringen vi har vært vant til å se på som riktig: livet sitt, livet vårt. Hva regnes som korrekt språk?
Svar: På norsk har ord for kroppsdeler, klesplagg, redskaper og liknende tradisjonelt stått i entall også om de var knyttet til mer enn én person (såkalt distributiv bruk). I tillegg til dine eksempler kunne man nevne slike som «Turistene kom med ransel på ryggen», «De stod med lua i hånda» og «Begge brødrene spilte gitar».
Når vi nå ser flertallsformer brukt, kan dette tolkes som påvirkning fra engelsk, der det for eksempel vil hete «What do we do with our lives».
Språkrådet anbefaler å bruke entall i de tilfellene der tradisjonen tilsier det.
***
Spørsmål: Stadig flere sløyfer endelsen i bestemt form flertall av navn på dyrearter og skriver tre rein, femten elg og fem jerv. Men det blir vel ikke mer riktig av den grunn?
Svar: Det er ikke galt å skrive tre rein, femten elg og fem jerv. Slikt ubøyd flertall, som det kan kalles, er gammelt i språket og forekommer nettopp særlig i forbindelse med artsnavn der en for eksempel ramser opp antall, foruten ved mann («skuta gikk ned med femten mann om bord»).
***
Del denne siden
