Spørsmål og svar

Spørsmål: Hvorfor skiller man ikke mellom han og ham? Det skilles jo mellom hun og henne? når ble skillet mellom han og ham borte?

Svar: Spørsmålet bygger nok på en temmelig utbredt misforståelse. I bokmål har en nemlig alltid kunnet skille mellom han og ham. Men alt i 1917 ble det tillatt å skrive han istedenfor ham. Likestilte ble han og ham i 1938.

Han og ham er altså fullt ut likestilte former:

1 etter preposisjon
Jeg så på han
Jeg så på ham

2 som direkte objekt
Jeg så han
Jeg så ham

3 som indirekte objekt
Jeg gav han pengene
Jeg gav ham pengene

Det ser ut som om du mener at siden det er et skille mellom hun og henne, så må det også være et skille mellom han og ham. Men forskjellen i uttalen av han og ham er så liten at det ikke er å undre over at disse to formene kan sammenfalle, og i realiteten er jo formen ham temmelig sjelden i ledig muntlig språk.

Heller ikke språkhistorisk er det noen grunn til å kreve at det skal være et skille mellom han og ham etter mønster av hun og henne. De tilsvarende norrøne formene i nominativ og akkusativ var henholdsvis hann og hann og hon og hana. Å bruke samme form i nominativ og akkusativ i hankjønn har altså minst 1200 års tradisjon i norsk.

Egentlig er det formen ham som er gal i akkusativ. Ham er nemlig opprinnelig en dativform som har sneket seg inn i akkusativ. På norrønt het dette pronomenet honom i dativ, og i nynorsk er formen honom jamstilt med ham i akkusativ. Ham er en forvanskning, eller kanskje en fordanskning, av honom, som jo er den eneste akkusativformen svensk riksspråk bruker den dag i dag.

Henne er i likhet med ham en opprinnelig dativform, for den stammer fra den norrøne dativformen henni. Av den norrøne akkusativen hana fins det faktisk en rest i bymålet i Oslo. Denne resten er a, f.eks. i Har u sett a? Der kommer a. Jæi ga a boka.

***

Spørsmål: Skal ein skriva etternamnet de Gaulle med liten forbokstav i byrjinga av ei setning?

Svar: Skrivemåten de Gaulle kolliderer med regelen om at ein skal skriva substantiv med stor forbokstav i byrjinga av ei setning. Derfor lyder regelen for eit tilfelle som dette slik:

Namn som byrjar med liten forbokstav, f.eks. af Burén, d’Artagnan, de Lange, la Cour, ter Jung, von der Lippe, skal ein skriva med stor forbokstav når dei står fremst i ei setning.